Bokmålsordboka
beintøff, bentøff
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| beintøff | beintøft | beintøffe | beintøffe |
| bentøff | bentøft | bentøffe | bentøffe |
Betydning og bruk
- om person: svært robust og tøff (2, 1)
Eksempel
- en beintøff dame
- veldig slitsom og krevende;svært tøff (2, 2)
Eksempel
- beintøff konkurranse;
- beintøffe krav;
- en beintøff kamp;
- gjennomgå en beintøff periode